Har ikke fått påskebildene fra søsteren min enda, men disse her lå i innboksen i går kveld.
Det første som slår meg er hvor annerledes alt var før. Da jeg var liten. Og det er jo ikke SÅ lenge siden. En 10-15 år. Eller sånn. Kanskje 20. Eller til nød 25.
Nå skal dere få høre hvordan det var før i tiden:
Det der med bilsikring var ikke så viktig før i tiden. Ingen unger satt bakovervendt,
man snørte seg sånn halvveis fast med de snorene man fant og den eneste sidekollisjonsbeskyttelsen vi hadde var et annet familiemedlem:

Lillesøsteren min og meg. Vi kan være 3 og 7 år gamle. Eller 4 og 8.
Før i tiden var det ok å ha selen under armen slik at den ikke gnagde på halsen.
Det er et under at det gikk bra.
.
Før i tiden var ikke barnevognene så high tech.
Og mødrene var ikke så opptatt av hvordan ungene så ut i klesveien (tydeligvis).
Det var ok at unger gikk i tresko før i tiden.

Meg og lillesøster. Tror bildet må være oppstilt.
Jeg kan umulig ha klart å få vogna rundt i sanden med de vanvittige plasthjulene der.
Hvor er lufthjulene? Fjæringer? Regulerbart håndtak for mer ergonomisk kjøring?
.
Før i tiden hendte det faktisk at det var SOL på 17.mai.
Hockeysveis var greit før i tiden.

Storebror, lillesøster og meg.
.
Før i tiden gikk man ikke til frisøren og fikk extensions,
en påsveist rød stripe eller grønn hårgelê i håret.
Før i tiden hadde man bein og praktisk lugg, signert mamma.

Tennissokker og litt korte bukser, gjerne cordfløyel, gikk fint før i tiden.
Her har det dukket opp en lillebror siden sist,
og noen tenker kanskje at
det var en stor og kjekk barneflokk.
Vi har enda en bror vi.
Men store storebrødre stilte ikke opp på bilder før i tiden.