Jeg ble sist i kåringen. Sist. Det skilte bare EN ussel stemme. To stemmer til så hadde jeg bare blitt nest sist. Livet mitt raser sammen her.
Jeg vil likevel takke dere som har stemt. Jeg vet ikke hvem alle er, men jeg vet at min bror, svigerinne og søster har stemt fra:
- egne pc`er
- jobb-pc`er
- foreldre sine pc`er
- svigerforeldre sine pc`er
Det kaller jeg innsats!
Og dersom det faktisk finnes mer enn ên person der ute som gidder å lese alt rølpet jeg skriver her så er det motivasjon nok til å fortsette å blogge. Jeg skal blogge resten av livet!!!
Jeg vil blogge om overgangsalderen. Jeg vil blogge om beinskjørhet og grå hår.
Jeg vil blogge som bare rakkeren om støttestrømper og gebiss og så kommer jeg sikkert til å blogge om nedfalt-livmorsproblemer (fordi jeg aldri gjorde de der knipeøvelsene som alle jordmødrene snakket om).
Jeg vil blogge som bare rakkeren om støttestrømper og gebiss og så kommer jeg sikkert til å blogge om nedfalt-livmorsproblemer (fordi jeg aldri gjorde de der knipeøvelsene som alle jordmødrene snakket om).
Jeg vil skrive om barnebarn og oldebarn. Om ubrukelig svigersønn og lurvete svigerdatter.
Der det finnes lesere, finnes det også blogg.
Trur eg.