fredag 22. februar 2013

Å vi naver og vi naver

I går gikk vi tur igjen.
Det er det som er så fint med å NAVe (eller være i permisjon om du vil),
man har tid og overskudd til å gå massevis av turer og greier.

Småene syklet. Det går fort bortover og nedover og tilogmed oppover av og til.
Hjemover derimot....

På veien fant vi en kanin. Den tok vi med oss.

Vi gikk på en stor kai, og jeg øvde meg på å ikke være hønemor.

Det gikk forholdsvis greit. 

Det gikk forholdsvis greit en stund. Ca 5 minutter. 

Før vi gikk hjem tok jeg nok et bilde av den sjukt fine vognen min.
Jeg er in løøv i den dueblå fargen.
Noen minutter seinere lekte ungene i en jordhaug i veikanten,
og ett av barna TOK PÅ (den herlig dueblå) vognen med sv. møkkete votter !
Djislois. Da døde jeg litt inni meg.
Nuhvel. Det var bare til å se glad ut og gå videre. Her har ungene parkert syklene
sine så ordentlig og fint i veikanten mens de henter seg istapper.
Istapper er utrolig godt når man er sånn ca fem og sju år gammel.
(Vottene er fremdeles like møkkete, men jeg har hørt at det er sunt med bakterier.
Rene helsekosten egentlig).
.

4 kommentarer:

  1. Hvor bor du egentlig, det er jo ikke snø? Jeg bor like utenfor Oslo, og her er det ingen barn som sykler, bare fullt kjør i bakker og løyper. Flotte forhold!

    Kirsti

    SvarSlett
    Svar
    1. Vestlandet. Stord. Kunne gitt høyrehånden min for litt snø ! Er jo vinterferie og allting. Nyt snøen :D

      Slett
  2. Bør nok ikke bo på vestlandet om man er veldig glad i snø nei...he he...
    For en fin kanin dere fant.....Heldige dere altså :-)
    -og søle, granbar og kvister er sånt som vi kalle speiderkrydder. Det er helsekost. Og sånne istapper er litt smakløse, så det er greit med litt ekstra krydder :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hør, hør. Er det godt nok for speideren så er det godt nok for oss :)

      Slett