tirsdag 31. januar 2012

Big Mama, del 2.



Sukk. Greit at den ikke gikk bakover, men den gikk ikke forover heller.
Noe særlig. Max 10 km/t. Og helst i nedoverbakke.
Jeg laget et dikt og postet på facebook. Ode to Ford, typ.
Veldig stolt av det.

6 kommentarer:

  1. Kanskje det rett og slett ble sånn som en påminning til deg at av og til er det ikke så dumt å sakke ned livet til 10km i timen.... :-) (ok, eller kanskje det rett og slett bare var sånn at bilen hadde gjort sitt...Men den første ideen synes jeg var best...)
    ha en fin uke!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj, dette var dype funderinger du. Det er en bra idê det der med å ro ned, kanskje ta meg en tredagers snart ;)

      Slett
  2. Kjære Mammarie - snill pie,
    fabelaktig dikt totalt utan rytme svikt!
    Med tanke på Big Mama må eg kondolera,
    betre farvel helsing kan ingen gjera!

    Tårevåt klem, Eli Peli

    SvarSlett
    Svar
    1. Å himmel. Eg trur da kom ei tåra her. Fantastisk, takk for omtanke og dikt :D

      Slett