onsdag 26. oktober 2011

Religiøse viser og frekke gamlinger.

Tok meg selv i å høre "Han er min sang og min glede" på god guff her (Youtube).
De som kjenner meg kan tro det har klikket.
Men forklaringen er naturlig. Forsåvidt.

I går fikk pappaen min sin diktbok nummer to fra trykkeriet,
og jeg var på riktig sted til riktig tid og fikk med meg en bok hjem.
Jeg leste fra perm til perm i går kveld.
Nå har jeg begynt på nytt. Nå leser jeg enda grundigere,
og noen av diktene er skrevet på melodi.
Blant annet "han er min sang og min glede". Så ironisk som det går.
Det finnes til og med ukvemsord i diktet. Og ironi. Og sarkasme.
Og personangrep egentlig.

Politisk sådant, men dog.
Det er kanskje fint å bli eldre? . Man gir mer og mer blanke.
Og plutselig sier man ALT man mener, totalt blottet for skrupler (og empati).

Jeg og søsteren min pratet om det senest i ettermiddag,

da vi halset rundt "løypa" med barnevogner, mens de to eldste var på turn.

Vi pratet om at det finnes neppe noe frekkere enn gamle damer.
All ære til dagens ungdom, men de gamle er eldst. Og frekkest.

1 kommentar:

  1. Og buss-sjåfører - i dag haaaater eg buss-sjåfører. Eg har tuta og vist fing til buss-sjåfører i dag, eg har rygga og rygga og rygga for buss-sjåfører i dag, men det var før eg tuta og viste fing... Buss-sjåfører er frekke frekkasar. Booooooooooohoooooooooooooo!

    SvarSlett