torsdag 27. januar 2011

Hjelp. Et rop fra kårboligen.

En gang var vi venner.
...
Det er sekunder før leggetid-tiden inntreffer.
Ungene er trøtte og leie og kranglete.
Lille sparker Store. Store dytter Lille. Og det er en liten krig på gang.
Mammaen orker ikke være noen diplomatisk fredsmegler,
men følger heller instinktene og brøler til avkommene :
"Gje dåke, ellers e da RETT I SENG!!"*
* Mye brukt trussel

Plutselig er ikke ungene uvenner mer.
Nå rotter de seg istedet sammen mot MEG.
Jeg overhører Lille som liksom hvisker til Store
(Store har dog hørselvern på så Lille føler likevel hun må bruke litt volum):
"Sant me ska MOSA mamma?!"

...

Herregud.

Her er det best å sove med det ene øyet åpent!
Plutselig har hatet mot mor tatt overhånd,
jeg må flytte ut i campingvogna..
og vi kan trekke Orderud-paralleller... :0

2 kommentarer:

  1. Ha ha! Blei du most? Vent til de blir litt større, da klarer de faktisk å mose deg;)

    SvarSlett
  2. Best å være på vakt!
    God helg, og husk å bytte på det åpne øyet..
    Har stemt på deg, lykke til!

    SvarSlett