onsdag 28. juli 2010

Hat over pinnsvinene


<---- Denne fyren her...bah.
FØR syns jeg pinnsvin var fantastisk søte.
FØR stakk det til i hjertet når jeg så overkjørte pinnsvin i veien.
.
NÅ hadde jeg virkelig godtet meg dersom jeg så en hel pinnsvinfamilie overkjørte. Uten noen antydning til bremsespor i forkant av ulykkesstedet.
.
Nuhvel, det er kanskje ikke ille. Men når noen presser seg inn i teltet ditt (slæsj camp-let`en), og GNAFSER i seg smågodet og chipsen din og nekter å la seg rikke selv om du truer med feiekosten, og når dette i tillegg er midt på svarte natta...da kan det bli litt mye. Da er ikke pinnsvin søte. Når du må løfte piggklumpen ut på et feiebrett, og godisposen fremdeles henger fast i snuten/nebbet/truten på det grådige beistet som nonchalant spiser videre på dønn samme flekken som du plasserte det. DA er ikke pinnsvin spesielt søte.
Når pinnsvinet kommer igjen et par kvelder etterpå, smetter frekt inn gjennom den lille åpningen som finnes og gjemmer seg under kjøkkenopplegget. Når man igjen må til med feiekost og brett og hele røkla. Da er ikke pinnsvin spesielt søte. Da ønsker man at alle pinnsvin skulle få oppleve å få vrengt piggene innover i hudet. Da ønsker jeg hjerte- og karsykdommer til alle pinnsvin.
Her er en melding til alle svenske pinnsvin: Spis mus. Spis orm. Spis allverdens ekle kryp. Men smågodtet mitt rører dere ikke!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar