søndag 16. mai 2010

tur og hoggorm

Og tur ble det. Her har vi kommet til første stopp. Ungene forlanger kjeks, og så plukker de steiner.
Det som ser ut som en drakamp her, er egentlig Store som gir en stein til Lille.
---
Lille med fjorårets solhatt. Litt knapp, men den gjorde nytten.
......
Alltid finnes det en sånn som skal rette på alt.
Tilogmed skilt oppe på fjellet.
.........
Hit, men ikke lenger. Tiden gikk fra oss, og Store var "lei i beino".
Det skulle vise seg at han (igjen!) hadde fått gnagsår på lilletåen.
Kloke av skade fra forrige tur så hadde vi denne gangen med skobytte til ham, og han fikk tørre sokker på.
Noe plaster ville han ikke høre det minste knyst om!
...

På hjemvei traff vi på hoggorm. En noget aggressiv en også. Tipper den ble skremt av Store som hylte til da han så den. Da jeg og Lille kom frem til stedet noen sekunder seinere lå den svære styggen der med hodet hevet og klar til hogg. Urk.
Fortalte orme-historien til mamma idag forresten, og fikk til respons: "JA??? Drepte du an ikkje???!"
( Mamma har kanskje norgesrekorden, eller ihvertfall vestlandsrekorden, i hoggormdrap).
(Mamma er som sagt ikke helt som andre mødre).

..
Nå skulle jeg egentlig ha strøket bunadsskjorten min. Den henger fra en krok i taket, til tørk.
Men jeg syns den ser ganske så slett og fin ut egentlig.
Det holder sikkert at jeg går over kragen og mansjettene i morgen tidlig.
Trallalla.
Bunadsskjorter er også djevelens verk.

1 kommentar:

  1. Det å stryke er oppskrytt...
    Det blir jo krølletet når man tar det på uansett...

    SvarSlett