torsdag 21. mai 2009

padda


Det er ikke bare jeg som er dyrevenn i vår familie tydeligvis.

Eller....jeg vet ikke om jeg kan kalles venn da, siden jeg aldri får noe til å leve lengre enn et halvt år.

Men uansett.

Pappa har satt fri en padde.

Så rørende!

Den bodde i mamma og pappa sin uttørkede fontene. Og nå skulle pappa fylle vann i den, og da mente han at padden kom til å drukne.

(Hopper ikke paddene?)

Så han tok den med seg bak på myren og satte den fri.

En "miskunnsam samaritan", det er det han er.
Når det kommer til dyr.
Men jeg vet mange mennesker han heller ville latt drukne.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar