tirsdag 19. mai 2009

Eventyret om dvergpapegøyen

Da jeg og ungene gikk tur nå i kveld (skulle gå imot H som jobbet overtid) så vi en skjor/skjære som hakket og mishandlet på noe som jeg trodde var en mus.
Jeg ser ganske dårlig på avstand....
Da vi kom, stakk skjora og i grøftekanten ble denne lille karen her liggende halvdød igjen:

Han blødde og var veldig forkommen. Jeg turte ikke gå ifra ham, for da hadde vel GRIBBEN kommet tilbake og avsluttet verket sitt. SÅ jeg ble istedet stående og telefonere for flerfoldige..kroner.
Det var jo om å gjøre å finne ut hvem som eide dette her.
Jeg ringte mamma, hun visste ikke.
Jeg ringte bror, han visste ikke.
Jeg ringte en venninne, og av henne fikk jeg dyrlegen sitt nummer.
Dyrlegen tok ikke tlf.
Så ringte jeg en annen dyrlege hjemme (på dette tidspunktet hadde lillebror og en kamerat dukket opp), men gjett hva?? ; han var på jobb! Allright. Jeg glemte å spørre etter jobbnummeret. Idiot.
Nå hadde H også komt, og vi ble enige om å ta det arme kreket med oss hjem.
Ungene sitt fleeceteppe var det beste vi hadde å transportere det/den/it i.
Noe blod rundt øyet der ja.


Vel hjemme mekket jeg et hus av en pappeske og en vedsekk - denne fungerte som netting.
Vi googlet fuglen og fant ut at det var en eller annen type dvergpapegøye.
Det kunne vi jo ha gjettet altså men..
Så fant jeg telefonnummeret til dyrlegevakten, og han som var der ga meg en nr jeg kunne ringe. Nummeret var til en fugleentusiast som kanskje ville ta seg av vår lille bloodyHarry (kom på det nettopp nå).
Jeg ringte denne damen. Eller, jeg fikk bare tak i mannen.
Og han sa damen skulle ringe meg opp igjen senere.
I mellomtiden hadde Harry kviknet seriøst til og begynt å gnage seg utav vedsekk-huset sitt.
Vi hadde akkurat fått fatt på et solid hamsterbur da damen ringte meg opp igjen og sa at det var hennes fugl. Daaaa - det kunne vel mannen fortalt meg da????
Anyroad. Hun spurte meg om jeg ville ha den. Haha.
Neppe. Ifølge sikre kilder bråker de som f***, og dette sa jeg til damen.
"Ja, de biter også", svarte hun...
Herlig.
Men så kom mannen og hentet Harry, og snipp snapp snute så var eventyret ute.

2 kommentarer:

  1. Javisstjavisst, men "alle i min situasjon ville ha handlet på samme måte"
    (hørt den før?)

    SvarSlett